I innlegget forsøker jeg å svare på hvorvidt Russland er en unikt propagandistisk stat og hvilken effekt panikken for russisk propaganda har på den offentlige debatten.

For å gjøre det dykker innlegget ned i en akademisk artikkel om den retoriske bruken av sitater, med vekt på hvordan både ekte og uekte sitater tillagt «fienden» plukkes opp og utnyttes i motpartens argumentasjon. På veien stikker vi innom den tidlige historien til internett memes og opphavet til begrepet «nyttig idiot».

Innlegget ser også nærmere på bekymringer for nazistisk propaganda i forkant av andre verdenskrig og sammenligner bildene og begrepene som ble brukt den gangen med dem som brukes i dag for å se om disse gjenspeiler faktiske forhold eller om det dreier seg om klisjeer som alltid brukes om fienden.

Resten kan leses hos sagat.no, som har vært så vennlige å slippe meg til!

(Utgitt 20.10.2025)

Share

«Hva er noe som har endret livet ditt?» er et spørsmål du forventer å høre mens du ligger tilbakelent på sofaen hos terapeuten. For meg er «jeg valgte å studere russisk» det første som melder seg.

Jeg er en nordmann uten naturlige bånd til Russland. Før var landet så fjernt at det kunne vært på en annen planet, men siden jeg begynte å forstå språket har det kommet veldig nærme.

Jeg har hatt gleden av å møte et par russere i Norge. De har alle vært vanlige mennesker. Som vestlig konservativ elsker jeg dem og deres kultur. Russerne er på vår side, å treffe dem er å treffe sendebud fra en verden der tanker som undertrykkes i Vesten er den selvfølgelige sannheten.

Jeg har foreløpig til gode å besøke Russland, men jeg har likevel dannet meg et bilde. Russland er et normalt land. Hvis du ble teleportert til et kjøpesenter i Moskva ville du ikke umiddelbart vite hvor du var, eneste hint ville vært butikknavn i kyrillisk skrift.

Før trodde jeg at dersom jeg reiste til Russland, så ville jeg etterpå føle at det er det som er hjemme og tilværelsen i Norge borte. Den hypotesen rakk jeg aldri teste, fordi selv om jeg ikke har vært der, opplever jeg det sånn allerede.

De fleste forbinder Russland med krig, spioner og «falske nyheter». Ukentlig slippes nye påstander om russiske påvirkningsoperasjoner, og det finnes angivelig et nettverk av influensere som sprer russisk propaganda. Bevisene er som regel syltynne, og ingen har noen gang tilbudt meg noe.

Da jeg valgte å studere russisk, ante jeg ikke konsekvensene. Jeg ante ikke at jeg kom til å forelske meg i russerne. Jeg ante ikke at jeg kom til å tenke på Russland hver dag. Jeg ante ikke at det kom til å bli det viktigste vendepunktet i livet mitt og tilføre det så mye mening.

Share